Anmeldelse: Det hadde holdt med en EP

CHARLOTTE HATHERLEY
"New Worlds"
(10 spor)

Utgivelsesdato: 19. Oktober 2009
Sjanger: Indie Pop
Label: Minty Fresh

Hør "New Worlds" på Spotify

I 2004 ga Charlotte Hatherley ut sin debutskive "Grey will Fade" som soloartist, etter å ha hatt stor suksess som gitarist i Ash. En morsom og fengende debut med energisk gitar-orientert powerpop. Ikke helt ulikt det Ash gjorde stor furore med på 90-tallet. I 2007 fulgte hun opp med "The Deep Blue" som var en mer drømmeaktig utgivelse. Også her var det mange gode pop-perler, mmen samtidig bar produksjonen preg av litt mere abstrakte temaer og melodilinjer. Med andre ord har hun gjort både en morsom plate og en mer ambisiøs utgivelse.

Så hvor går veien i 2009? Til nye verdener, hva nå det måtte bety. "New Worlds" starter opp med en umiddelbar fengende og radiovennlig låt, "White". Litt tilbake til slik hun låt i 2004. Neste spor "Alexander" starter nedtonet og behagelig. Charlotte synger ungpikeaktig over et lett drømmende komp som sparker litt i refrenget.

Hør CHARLOTTE HARLEY's "White" her

Men så er det brått slutt på popflørten. De neste sporene er mye mer komplekse og har mange taktskifter. Det som Hatherly glemmer er ofte en god melodilinje. Sangene løper litt løpsk og mister fotfeste. Det blir stort sett masete og etterhvert ganske slitsomt å følge med. Ingen ting fester seg noe særlig. "Firebird" er til tider en sjarmerende vindskjev lite sang, men så trassler det seg til igjen.

Jeg synes hun klarer å ro det litt i land mot slutten av albumet med "Colours" og Cinnebar". Og når hun avslutter det hele med "Wrong Notes" er hun helt på høyde igjen. Jeg liker med andre ord Charlotte Hatherley når hun lager pop-musikk og ligger unna det mere ambisiøse. Hun har rett og slett ikke sterk nok rygg til å bære slike utsvevelser ennå.

Dette hadde vært en meget god EP med tre-fire sterke sanger. Som album kommer ikke "New Worlds" helt i mål.

Aksel Stenberg
04.12.09
Copyright: Kultus media